onsdag 10. september 2014

Litt om ljåen og andre redskap

Tenkte og skrive litt om redskap som ble brukt i slåtten og andre høstingsredskap.


Ljå.



Ljå finnes i like mange varianter som det er planter i en slåtteng,
De vanlige typene er ljå med langorv, underarmsorv og stuttorv.
Utseendemessig er det veldig mange, hver og en som laget et orv satte sitt preg på orvet.
Så om en ser på 10 langorv, så er det som regel ingen som er helt like.
En annen ting som jeg også har lagt merke til er hvor fint de er laget, er ikke bare en "pinne" som det er festet et blad på, de er malt i ganske friske farger noen av dem, de er pyntet med treskjæringer.
Det er med andre ord ikke noe som er laget på en times tid..

Langorv.

Ljå med langorv, der ble "flaten" øverst på orvet liggende imot overarmen som en ekstra støtte.

Her er noen forskjellige langorv, fra enkle til de mer staselige.

Enkelt langorv. 174 cm langt.
Enkel kagg nederst og mangler gripetaket.
Et annet enkelt langorv. 172 cm langt.
Der mangler ytterste del av gripehåndtaket. 


Mer forseggjort langorv.
140 cm langt, har vært lengere, men har råttnet bort.
God kagg og et godt gripehåntak.
Langorv fra Hamre.174 cm langt.
Grei og bruke...men !


Nytt langorv fra Fåvang.
183 cm langt.
Ok kagg og godt gripehåntak, fint dekorert med litt treskjæring.


Underarmsorv.

Underarmsorv har ikke gripehåntaket øverst, den har istedet to kagger.
Med et underarmsorv blir en litt "friere" enn med et langorv, har ikke hatt gleden av og prøve et underarmsorv i skrivende stund.

Underarmsorvet har også utseende fra enkel til de mer staselige, med friske farger og uten farger.

Her er et underarmsorv, dessverre så er begge kaggene borte, så slått med det er ikke mulig.

Underarmsorv fra Gudbrandsdalen.
Lett dekorert øverst og har vært blåfarget øverst.
Begge kaggene er borte. 135 cm langt.

Stuttorv.

Stuttorv er som navnet sier stutt ( kort ).
Har prøvd noen slike og har bare en ting og si..
De er alt for korte til meg, 10-15 minutter med en slik og ryggen skriker "hjelp" !
Så hvordan de greide og drive på i lang tid med disser er et under.
Kanskje derfor mange var så krokrygga ?

Her er et par stuttorv.

Stuttorv, bladet er surret fast til orvet med metalltråd.
124 cm langt.
2 stuttorv fra hamre.
Bladet er leddet og kan legges inntil orvet.
Lengde på den blå, 65 cm lang.
Lengde på den røde, 67,5 cm lang.




Ljåblad.




Ljåblad er det også mange typer av, alt fra korte smale til lange og brede.
Lengde fra 30 cm og oppover til 150 cm, som er det lengste jeg har sett.
Det på 150 cm brukes vist til konkurranse.
Går og venter på et på 85 cm og litt annet snaks.
Noen er av herdet stål, laminert stål, stanset ut av stål, andre av smidd stål.
Noen er lette og sette opp og få skarpe og andre er håpløse og få skarpe.
Noen slipes lett med bryne eller slipestein, andre tynnes med hammer og ambolt eller et spesielt peening redskap.

De bladene som er laminert og de som er stanset ut får jeg ikke skarpe nok og liker dem ikke.
De gamle derrimot som er smidd er min favoritt. Lette og sette opp og lett og vedlikeholde.

Ljåene som ble laget i Norge fram til slutten av 1700 tallet hadde ljåblad som skulle tynsles/tynning.
Når vi tok i bruk laminerte ljåblad, tok vi også ibruk slipestein til sliping av ljåen og det virker til at tynsling/tynning ble helt borte i Norge.
Et laminert ljåblad er laget av et stål som er egnet for sliping og ikke for tynsling/tynning 
De bladene som skal tynnes med hammer, er skarpe og fine.
Har ikke fått prøvd og tynne (peening) enda, går og venter på utstyr til dette.

Blad fra Hamre, 50 cm langt.
Stanset ut av stål.
Blad merket "hardtstaal", 60 cm langt.



Gammelt smidd blad, 68 cm langt.
Gammelt smidd blad, 54 cm langt.


Bladtypen som er tradisjonell i Europa.
Dette heter Rasierschnitt.
Bladet er 60 cm langt og 4 cm bredt på midten.
Disse bladene er ganske tynne og skal tynnes.


Her er to forskjellige måter på tynning ( peening )


Orv, ljåblad og div utstyr kan kjøpes hos Kulturredskap


Rive.
Veldig "upoppulært" redskap av mange om våren, men uansett et ganske så nyttig redskap.

River finnes det også mange typer av, noen av tre, andre av jern eller plastikk.
Noen er beregnet på raking av gress, løv og det var også spesielle river til og rake sammen mose med.

Moserivene har lange og grove tinner av jern, og ble brukt til sanking av reinmose på fjellet om høsten, mosen ble brukt til dyrefor om vinteren.

Trerivene har en spesiell sjarm, med sine tinner av tre. Er lett og lage nye tinder om noen skulle knekke og om en gidder og kan bruke en kniv uten og kutte av seg fingrene.
Er forsåvidt koselig og sitte ved bålet og spikke nye tinder til ei trerive, tar litt tid men det er resultatet som teller.

Så er det de nye plast og jernrivene, huff...grøss og gru.
Er ikke mer og si om dem. !

Noen forskjellige river, fra de gode gamle til de mer moderne.

Gammel forseggjort trerive.
fint dekorert og malt.
Denne har gått av med pensjon og nyter tilværelsen.
Enkel trerive som er i bruk hvert år.




Moserive. tinnene er 17 cm lange og 1 cm tykke.
Solid redskap som er fra en svunnen tid.
Mer moderne river.
Plast og metall.

Men det var mer en ljå og river som ble brukt til innhøstningen om høsten.
Sigd er et annet kutteredskap som ble brukt til mindre arbeid.
Dette er et redskap jeg aldri har prøvd, så hva dette ble brukt til mest har jeg ikke noe anelse om.

Lauvkniv er et annet redskap, disse ble brukt til og styve trær med.
Styving er rett og slett og kutte/høgge av greiner på trær, som så ble brukt til tilleggsfor til dyrene om vinteren.
Trær som har blitt styvet får gjerne en spesiell og trollsk fasong.
Dessverre er også dette noe som holder på og bli historie.


Styvingstre.
Foto : Karl Ragnar Gjertsen

Stvingstre.
Foto: Leif Hauge, skogoglandskap.no




Her er en sigd og to lauvkniver.
Sigden er nok fra 70 tallet, lauvknivene er nok mye eldre.
De laget tingene for at de skulle vare før, det ser en på kvaliteten på lauvknivene.




Så da folkens er det bare og gå på jakt etter en gammel ljå, sette den opp og ta slåtten..

Ha en fin fin høst og nyt den, for snart kommer den kalde mørke tia :-)

2 kommentarer: