Skogtur i nydelig vær

Hva er vel bedre enn å våkne opp en fredag morra, se sola skinne og vite helga startet kvelden før??
Søkeabstinensen var stor, og så fort avleggeren var sendt på skolen og frokost spist, var det bare å raske med seg utstyret og stryke på dør og ut på tur.
Vi dro til vårt faste lokale søkeplass, parkerte bilen og labbet i vei.
Først bortetter kanten og deretter over en åker full av gress som bonden ikke hadde fått slått ennå.
Jeg for min del ante ikke gres kunne bli så høyt...var som å vasse i en jungel..eller når jeg tenker meg om var vel ikke gresset sååå høyt, er bare jeg som ikke rager så veldig høyt over bakken...
Vi kom oss bort til skogkanten og fikk slått på våre trofaste følgesvenner, x-terra og explorer se.
Det ble grunnbalansert og støykanslerert etter beste oppskrift, nå skulle det søkes.
Var da jeg fikk første varsel om at min kjære x-terra ikke var helt i slaget.
Ett desperat og langtrukket "biiiiip" fra den indikerte at den hadde fryktelig lyst på nye batterier.... som jeg så klart ikke hadde klart få med meg da vi dro hjemmefra.... snakk om nedtur da gitt...

Mannen derimot hadde frisk og sprek søker, og etter bare noen sveiv såg han lyset... vel, han gravde opp en lyspære i allefall... var kanskje ett hint om at vi burde skjønne vi var på feil plass, for det var ikke stort mer å finne.

Ble bare noen spiker og tomboks...kort og godt det vanlige rælet.
Men det var flott natur og fint vær, så turen var ok den selv om de helt store funna uteble.

Klokken har lett for å gå fort når man er ute på tur, så plutselig var det tid for å dra hjem igjen pga avlegger var ventet hjem fra skolen, og hun hadde ikke nøkkel med seg.
Litt utpå ettermiddagen fant mannen ut at han ville ut på en liten tur til før regnet slo til.
Den turen skriver han litt om selv.

Noen timer senere fant jeg ut at jeg "måtte" ut en gang til med søkeren, er tross alt ikke hver dag solen skinner og det er oppholdsvær.

Fruen og vesla (jentungen) ville ikke vær med denne gangen så da ble det guttetur med meg selv.

Etter en liten kjøretur og fått lokalisert et sted der det var en liten åpning i autovernet og vrengt bilen over i motsatt kjøreretning og inn i åpningen, fant jeg ut at det var en grøft og dermed liten plass til en bil der og med noen biler i fin flyt sørover så ble det litt hektisk med og få bilen ut av veien fort og galt før det ble kaos på E6.

Men det gikk da det også.

På med utstyret og får ut søkeren var det og stupe seg nedi grøfta og mot søkestedet.

Hadde vist vært en eller annen festplass der for lenge siden, for nå var det bare busker og trær der.

Fikk da søkt litt innimellom alle buskene, selve plassen var helt nedgrodd av meterhøye busker (bringebærbusker) og det gjorde søkingen til et mareritt.

Eneste spor av aktivitet der er en gammel løe som står igjen.

Den var nok noens stolthet en gang i tiden, men nå holder naturen på og ta den tilbake og slette alle spor etter en svunnen tid.

Etter en 2 timers tid ga jeg opp uten og ha funnet noe annet enn 40 cm metalltråd og tok til med turen tilbake til bilen.... på ny måtte en igjennom den forbaska jungelen.
( Så regn ikke med at du finner noe spennende eller verdifullt hver gang du er ute med søkeren, det kan være langt imellom godsakene )

Etter litt trasking i jungelen ( så forresten ikke noe til Tarzan, mente han var jungelens konge ? )

så gaulet mobilen, tenkte at jeg var savnet i hjemmet.....men den gang ei....

Det var Trygve fra Nmf som var på tur oppover dalen og var kaffetørst.

Vel jeg fikk da kavet meg opp til bilen igjen og kommet meg ut på veien uten og lage bulker i autovernet til Mesta, og kom meg hjem gjennomvåt etter mye basking i kratt og skrenter.

Etter en stund gaulet mobilen igjen og det var Trygve som var noen km unna, fikk tauet han fram til riktig adresse.

Ble sittende til langt på natt, skravle og diskutere... er aldri kjedelig når detektorister møtes.
Funn skal studeres og beundres, erfaringer skal utveksles.
Det er slikt som gjør hobbyen så sosial og hyggelig.

Alltid hyggelig og treffe andre med samme interesse.

Detektortur til Danseplassen

Endelig var værgudene på vår side, og en lenge planlagt tur til Danseplassen skulle realiseres.
Det har lenge vært Tores drøm å innta Danseplassen, ikke med dansesko på, men derimot metallsøkeren :)
Utstyrt med tillatelse fra grunneier, drikke, metallsøker + div nødvendig utstyr og en passe dose godt mot la vi i vei oppover skråningen.
Det var bratt, og det var glatt... Gubben har flydd oppi der siden han var en liten gutt, jeg på min side fikk derimot vist at jeg definitivt ikke er noen fjellgeit.
Skal og nevnes at stien til tider var vanvittig smal og rekkverk var det dårlig med. Knærne mine gikk som en svingdør, er ikke mange ganger jeg har vært mer redd enn jeg var da.
Men opp kom vi da til sist begge to.
Tore fyrte opp søkeren og var nesten umiddelbart igang med å utforske bakkens hemmeligheter.
Han fant jo så klart det vanlige skrotet: kork, spiker, sølvpapir o.l. men så begynte det og å bli litt mer spennende... Det begynte dukke opp mynter av div årgang og valør!
Resultatet til slutt var følgende: 1-øre fra 1910, 1957 og 1961. 2-øre fra 1878 (svensk opprinnelse). 5-øre fra 1960 og 1962. 10-øre fra 1924, 1942 og 1983.
Han fant og en fin spenne, ukjent ID enn så lenge, men det er lagt ut bilde av den på NMF, så det kan være en eller annen der klarer identifisere den.

Til slutt begynte myggen bli en sann plage og vi fant ut at det var på tide å komme seg ned til bebyggelsen og bilen igjen.
Turen ned var omtrent som turen opp, not quite my cup of tea, men vi kom oss da ned igjen, jeg med ett solid grep om mannens fingre bare sånn i tilfelle jeg skulle skli. Hadde absolutt ingen planer om å tryne utfor noen skrent pga det var ett stykke ned til bunnen.
Det er for meg en stor gåte hvordan fine herrer og ikke mist fruer som var gjester på hotellet i årene fra slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet kom seg opp dit i sine små sko og pene kjoler.
Det var på den tiden ett yndet utfartssted hvor hotellets gjester dro og fikk servert lette forfriskninger.