Bryner og andre sliperedskaper, og litt til.

Har skrevet om ljå, sigd og lauvkniver i noen innlegg nå, men en må selvsagt ha noe til.
En må/bør selvsagt ha noe og slipe/sette opp de overnevnte redskapene med.
For selv om det heter og "slå" med ljå, så betyr det ikke at en bokstavlig talt skal slå gresset med ljå`n, Et skarpt blad skjærer gresset med letthet i motsetning til et sløvt blad og for og slippe og "slå og grisebanke" gresset så må vi slipe ljåbladet jevnt og trutt. Mener at det skal "slipes" litt hvert tiende minutt.
Bryner er et bra og enkelt redskap, finnes selvsagt andre typer redskap til og slipe med også.

Slipestein, slipesteiner av god gammel årgang ser en på gårder og mindre småbruk, men brukes nå kun til dekorasjon. De dagene da sveiva gikk jevnt og trutt er over, lyden fra slipesteinen har stillnet helt i våre moderne dager.

Strykestikke.

Strykestikke. Lengde 45cm og bredde 4,5cm.
Kilde : Digitaltmuseum.no og med tillatelse fra Lindesnes Bygdemuseum

Strykestikke er et annet redskap som nok er ukjent for de fleste, enkelt forklart er det en trestikke som ble satt inn med våt sand/slipepuss etter slipesteinen, kunne vel også bli brukt uten sand.
Var da brukt på ljåblad ute i slåtten.

Bryner.

1 stk Mailänder 2 fahnen naturstein bryne.
3 vanlige bryner og 1 stk naturbryne.

3 kunststoffbryner.
Øverste er et vanlig bryne.
Det i midten er 4x 10 x80 mm.
Det nederste er veldig finkornet
(beregnet på barberkniv)

Bryner, det er noe som de fleste har vært borti på en eller annen måte.
Kniver, økser of ljåblad blir fort skarpe igjen etter en omgang med bryne.
Finnes i mange forskjellige grovheter og i mange forskjellige størrelser og utforminger.
Mailänder2 bryne er forøvrig kjøpt hos Liemats.

fint og grovt bryne, 25x50mm

I dag ligger evt brynet i verkstedet der en sliper øksa eller kniven, hvis en ikke bruker et eller annet elektrisk apparat da.

Sitter fortsatt igjen gamle bryner i låveveggene rundt omkring, og når slåttefolket drev med slåtten da satt brynet i en brynekopp som hang i belte.

Tenk om dette brynet kunne fortelle.
Mål : 95x16,5x9,7 millimeter

Carborundum

Slitt og ødelagt finkornet natursteinsbryne

Brynkoppen.

Brynkopp i tre : 25,5cm x 11cm.

Brynkopp i kobber.

 Brynkoppen hadde forskjellig utforming, noen var pent utformet, andre ikke så fine. Noen har eieren fått gravert inn eller svidd inn initialene sine på, det er vel et godt tegn på at det var noe de satte pris på og ha.
I dage får en brynekopper i plast, blikk og i kobber..
Til venstre en brynkopp med eierens initialer innsvidd. Vet ikke alder på denne men ny er den definitivt ikke. Til høyre er en ny i kobber, anno 2014.
Er vel ikke i tvil hvem som er mest staselig !

Sigd.

Gammel sigd, bladlengde 30cm

En gammel sigd jeg kom over og bare "måtte ha".




















Gammel teknologi mot ny teknologi : Ljå vs Ryddesag hvem sa at nymoderne teknologi er bedre enn en gammel ljå ?

Her er en til : Ljå vs ryddesag

Den er ikke bedre, det er bare noe produsentene og forhandlerene vil ha oss til og tro, slik at de får solgt oss noe ræl ! ( Ræl er det samme som dritt ! )

En slåmaskin er ikke noe bedre : Slåmaskin vs ljå


Ikke la en av våre gamle norske tradisjoner bli borte, gjør noe du også.
Slå et slag for tradisjonen i år, kjøp ljå.

PS..

Vet du om eller har bilde en noe som er relatert til ljå/slåtten før i tiden, send oss en liten mail da..

Enda mer om Ljå

Ljå og tilbehør blir en ikke lei, eneste en blir lei er den lange vinteren..
Men da får en finne på noe annet og gjøre, studere historie og lære seg historie..

Har fått litt mer utstyr siden sist, lært litt og ikke minst sett og kommet på et viktig punkt jeg har glemt og nevne i det to forrige innleggene..

Europaorv.

Europaorv var en orvtype jeg har hatt lyst til og prøvd en stund, navnet sier vel det meste går jeg utifra. Det er den orvtypen som blir brukt mest i europa ( som jeg har funnet ut ialfall ).

Rasierschnitt-Sense 85 cm

Rasierschnitt som er den vanlige bladtypen i europa, produseres av Fux.
Dette skal som skrevet tidligere tynnes (peening).   

Annen type Penning redskap,
Hvordan denne brukes.

Kronliar fra Igelfors Bruks Aktiebolag produseres ikke i Sverige som en skulle tro utifra navnet, Men det var der det opprinnelig ble produsert.
Storhetstiden for Ljåprodusenten var på første halvdel av 1900 tallet.
Igelfors Bruk ble nedlagt i 1972 og maskiner og navnretten ble solgt til Fux i Østerrike der de nå produseres.

Så var det det jeg ikke hadde skrevet før ( får skylde på senilitet pga høy alder :-D )

Etter at en har satt bladet fast til orvet, nå til dags med en festering som klemmer bladet fast til orvet.
Så må bladet/ljåen jordlegges, det betyr at vi må kontrollere vinkelen mellom eggen på ljåbladet og bakken. Ljåen skal følge bakken mest mulig når vi slår, både i framover bevegelsen og bakover bevegelsen, for at ikke eggen skal bli skjem/sløv med en gang er det viktig at eggen peker litt opp fra bakken. Det er passe vinkel når en står i arbeidstilling med ljåen og en nesten får plass til fingertuppen mellom eggen og bakken ( en ser fort om vinkelen er for liten eller stor, eller en kan få noen til og sjekke vinkelen når en står i arbeidsstilling med ljåen.
Er vinkelen feil må en bøye litt på område mellom orvet og bladet (tangen/hel),
Spissen på bladet bør/må peke litt oppover, dette for at en ikke så lett skal slå spissen ned i jorden og ødelegge den.

For og få bøyd til riktig vinkel så er det mye som kan brukes :
- skrustikke og feste bladet i og dra/dytte i orvet.
- feste bladet og bruke hammer og slå det til rett vinkel ( kanskje ikke det beste, men har sett det blitt gjort )
- få noen til og stå på bladet og dra/dytte orvet til rett vinkel.
- skråskjære den delen av orvet som bladet festes i.

-Ljålag, et redskap jeg aldri har hørt om og tror muligens at jeg ikke er alene om dette !
Men uansett så er dette mer en enn trebit med et spor i, og såpass ukjent at det bør fram i lyset igjen.
Dette var et redskap/verktøy de brukte for og vike (bøye) bladet på ljåen i forhold til orvet slik at bladet fikk riktig vinkel.

Ljålag. Bruktes til og "vike" (bøye) bladet på ljåen i forhold til orvet slik at bladet fikk riktig vinkel.
Kilde : Digitaltmuseum.no og med tillatelse fra Sverresborg Trøndelag Folkemuseum www.sverresborg.no