Hestene ble brukt til det meste, og trengte derfor sko av forskjellige slag.
Om våre var det tungarbeid på jordet : Møkk kjøring, slådding og såing.
Om sommeren høykjøring, deretter skurdonn og pløying, før tømmerkjøringa tik til igjen.
I tillegg kom den alminnelige transporten av mennesker og ting.
Det fantes da som nå, flere produsenter av sko. Globus og Magnor er nokså lette og kjenne igjen.
Magnor - fordi skoene er så smekre og fine.
De ble også godt likt, særlig fordi man mente at klabben slapp lettere fra hestebeina om vinteren.
Dette på grunn av den meget skrå kanten på innsiden av skoene.
Globus laget grovere, litt tyngre sko.
Her står alltid nummeret, altså størrelsen preget på undersiden av skoen.
Størrelsen ble målt i tommer, tvers over det bredeste på skoen.
Det kunne være 5,5 og en kvart, eller 5 og en halv tomme.
 |
| Det lille bilde viser str på skoen. |
Ellers var broddsømsko et utmerket hjelpemiddel ved iskjøring eller tømmerkjøring på hardt, glatt føre.
Foran i tåa og ytterst bak sitter høye knivskarpe brodder, mens det innerst bak er en buttere hake.
For å forebygge tråskader, er denne plassert i lengderetningen.
 |
| Legg merke til hakene. |
 |
| Legg merke til hakene. |
Noen foretrakk og slå i broddsømmen før skoen ble satt på, eller man kunne slå broddsømmen gjennom hov veggen, lik vanlig søm.
Det ville bli for stor belastning på hov veggen å bøye den grove sømmen. Og satt, det gjorde den uansett.
Den bakre sømmen ble alltid festet kun i skoen.
Fordelen med å slå i frambroddene til slutt, var at man da kunne skifte en brodd ved behov, uten og måtte sko om hesten. Ulempen var at hoven kunne sprekke.
Grevsko var de vanligste, både sommer og vinter. Til tungkjøring om vinteren var grevene grove og kvasse, og ga svært godt feste når dyret skulle dra tungt.
Også her var den innerste haken vendt i lengderetningen, slik at ikke hesten skulle være så utsatt for og trå seg.
Om sommeren brukte man gjerne "klampsko".
De hadde butte grev og haker, og var dessuten av jern.
Dette fordi jern er mykt og fester godt på stein i motsetning til stål.
 |
| Klampsko. |
Felles er tyngden og tykkelsen.
Broddene sitter for øvrig mye bedre i en sko som er tykk enn en spinklere.
Begge typene har dessuten tåkappe foran, noe som ikke var så vanlig på "sivile" sko
 |
| Tysk militærsko fra ww2. Her ser en skruene, 2 bak og 2 forran. Foto. Terje Olsen. |
 |
| Tysk militærsko fra ww2. Her ser en hakene. 2 av dem er firkantet og 2 er formet som en H. Foto. Terje Olsen. |
 |
| Tysk militærsko fra ww2. Fronten på hesteskoen med tåkappe. Foto. Terje Olsen. |
Takk til Terje Roger Olsen for at vi fikk bruke bildene hans på vår side.
Se også bloggen til Terje digginghedmark |
| Gammel Tysk hestesko. Senere halvdel av 1600-1700 tallet. |
 |
| Middelaldersko. Legg merke til den bølgeformede yttersiden. Denne fikk bølgeform pga måten hullene ble laget på, utstanset |
 |
| Middelaldersko. Legg merke til den bølgeformede yttersiden. |
 |
| Rar bak hake på denne skoen. Spansk sko ? |
 |
| Her satt sømmen tett. |
 |
| Hestesko søm. |
 |
| Hestesko søm. |
 |
| Hestesko søm. |
 |
| Hestesko søm. |
