På "bærtur"

Siden vi her ikke bare skriver om metallsøking, men også historie og kultur blir den nå et innlegg med "besk og sur" smak.

De fleste av oss med noen år på beina husker vel smaken av sure rognebær og blåserør.
Vi syklet to på en sykkel (og ingen sa noe på det), en syklet og den andre satt bakpå med lommene fulle av rognebær og speidet etter et offer.
Jenter med trange bukser var et fint mål, vi viste jo at jo trangere bukser jo mer vondt fikk de etter en fulltreffer eller tre.
Var helt ok og bruke bærene og blåserør, helt til en greide og få tygget/moset en av bærene inne i munnen.
Da var det som regel en hel del spytting og harking en stund..
Men begynner og bli lenge siden jeg har testet dette nå.

Satt og tittet i en gammel "saft og sylt" bok etter min bestemor, den har definitivt sett sine bedre dager, men den henger da så vidt sammen enda.

Saft og sylt av Mina Thiis

Der leste jeg < Rognebærgele> har jo hørt om det men vet ikke om noen som har laget dette, og har heller aldri smakt på det.... for høyt henger dem, og sure er dem !

Kan de sure og beske bærene bli til noe som faktisk kan spises ?

Det ble jo brukt før som et gratis tilskudd i økonomien, var vel tradisjon at om høsten så skulle familiene ut i skog og mark og samle bær av forskjellige slag som skulle syltes ned, syltetøy skulle lages, slik at de hadde både ferdig vare og råvarer utover vinteren.

Da var det ( meg bekjent ) : Villbringebær, villrips, Rognebær, Blåbær, Tyttebær, Molte som skulle plukkes ute i skog og mark.

Nå i dag er det ikke så mange som utnytter denne resursen, hvorfor alt det strevet når en kan kjøpe ferdig vare på super`n ?
Syltetøy kjøpt på super`n : innholder : 40% bær og ??, hva er de resterende 60% da ?
Sukker og en hel haug med E-stoffer.

Noen gode grunner til og gjøre det : Frisk luft, mosjon, holder vedlike en gammel tradisjon, ungene kan faktisk risikere og lære noe også..... Ikke for og glemme det viktigste, det smaker så veldig mye bedre og er ikke fullstappet av E-stoffer.

Så en tanke poppet opp inni hjernebarken, hvorfor ikke prøve ?
Hvis det ikke er spisende eller noe godt, vel da er en en erfaring rikere.

Ut i hagen, er så "heldig" og ha en del rognebærtre i hagen, ellers finnes jo rognebærtre over alt når en bare tar en titt.

Rognebærtre og mye bær

Noen kilo bær ble høstet inn, renset og puttet i dypfryseren for og få sin "første forstnatt" eller to.
Disse ble liggende to dager, bærene "mistet" vist noe av surheten sin etter en frostnatt.
Virker dette på sure mennesker også tro ?

Ferdig renset og frosset bær

Fram med den gamle saftkokeren, en kjele ble fylt halvfull med vann og saftkokeren ble satt oppå og bærene tømt oppi, lokk på og kokeplatebryteren vridd til passe styrke.
Så er det bare og vente og se..

Saftkokeren.

Noen timer senere var bærene ganske slappe og tomme for saft og restene etter bærene havnet i komposten.

Utkokt rognebær.

Det ble noen liter med saft som ble silt oppi en ny kasserolle.
Fin fin farge, aldri trodd de oransje røde bærene skulle ha en saft som hadde slik fin farge.

Rognebær saft

En vaniljestang havnet oppi kjelen og sukker, så var det bare og la det koke opp og la det putre på passe varme en god stund under stadig omrøring ( rør i 8 tall med sleiva sto det klart og tydelig i boka )

8 talls røring må vist til, samt vaniljestang.

Etter en passe koketid var det tid for "gele testen" for og se om den ble til gele når den ble kald.
Hmm, litt lengre koketid må nok til.

Så besto saften testen, syltetøy glass ble lagt i en stor kjele med vann og kokt (sterilisering).

Sterilisering av glass.

En liten smaksprøve måtte til, må jo smake på dette skvipet også....
Hmm, her har noe skjedd underveis, fra sure, bitre bær til noe som faktisk var ok.
Hvordan blir dette når det blir kaldt tro ?
Etter at glassene har blitt kokt og er litt vel varme for mine fingre og blitt tømt for vann og satt oppned noen min, så er det og få saften over fra kjele til glass.

Glassene ble fylt opp og lokk skrudd godt på og satt til side for avkjøling.

Ferdig fylte glass, som har hermetisert seg.

15 glass totalt, men fortsatt ikke overbevist om at dette faktisk er spisende, selv om fargen på innholdet i glasset er veldig innbydende.

For en farge det ble da.

Etter at det har stått til avkjøling og har blitt til gele, måtte det smakes...
Litt skeptisk til dette men men...... WOW.... Dette var jo faktisk godt, det var veldig godt.

Da var det bare og sette på etikett med hva det inneholder og "produksjonsdato".

Ferdig produkt med etikett.

Hvorfor har en ikke prøvd dette før ?
Hvor mye er det våre besteforeldre/oldeforeldre laget som har gått i glemmeboken tro.
Hvorfor ikke bruke det naturen har og by på mer ?
Jeg har min bestemors gamle saft sylte bok og skal nok prøve ut andre ting i den boken.

Har jeg lært noe av dette gale påfunnet ?
Ja.
Jeg har lært at det som er bittert og surt ikke trenger og bli bittert og surt til slutt.
Jeg har lært at enda en naturresurs kan brukes til noe fornuftig.
Jeg har også funnet ut av Rognebær inneholder veldig mye C-vitamin samt A-vitamin.
Jeg har også funnet ut at dette er noe som skal gjentas og lages flere ganger.

Så oppfordringen er :

Prøv, kan du ikke, så lærer du under veis.
Prøver du og feiler, prøv igjen, da vet du hva du ikke skal gjøre.
Prøver du ikke, får du det aldri til.

Og ikke minst :du vet ikke hva du går glipp av.

Ønsker alle en fin høst både i bærskogen og med metallsøkeren.

Happy
            Hunting.

Ekspolsive funn.

Når en er metallsøker er det mye rart en graver opp.
Stort sett er det skrot ; blikkbokser, ståltråd, korker, pull tab, for ikke og glemme spiker.
Spiker finnes over alt, uansett hvor en søker finner en disse forbaskede spikerne..
Oppå den høyeste topp finnes de, hvordan kom de opp dit ?
Bare noen som bar med seg en pakke spiker og tømte ut bare for gøy ?
Jeg vet ikke !

Men noen ganger så kan en treffe på andre gjenstander, gjenstander en helst ikke ønsker og finne, men som dukker opp der det har vært krigshandlinger...... Nemlig granater eller bomber...

På bilde under ligger det 2 Mills håndgranater, disse må forøvrig ikke forveksles med produkter fra en annen produsent med samme navn....... Feks. Mills Majones eller Mills kaviar :-)

Mills M1 handgranater

Kan finne både store og de som virker små og uskyldige, men som likevel ikke er så uskyldige.

Mills M1 handgranat

20 mm pansergranat fra en Panzer II tank

20 mm pansergranat er ikke store saken :
Vekt : 144,45 gram
Lengde : 85 mm
Diameter : 20 mm
Ikke stor, men den skulle jo tross alt lage hull i panserstålet på andre stridsvogner og slå dem ut av action.

Skulle du finne noe eksplosiver så la de ligge og ring politi på tlf 02800 og varsle om funnet.
Om de har ligget ute i 50, 60 eller 70 år så kan fortsatt sprengkraften være stor.
Ta GPS koordinater så du kan finne den igjen om politi eller forsvaret ønsker og ha deg med som guide.

Ikke rote med den og la heller fagfolk ta seg av den jobben.