Skottbenk

Nå skal ikke jeg en gang prøve og gå inn inn i skottbenkens verden, det har jeg ingen kompentanse til. Klikk på bildelinken nederst på innlegget og du kommer til noen med kompentanse.

En skottbenk kan f.eks se slik ut.

Så er det noe du lurer på, så ta kontakt med Norsk Skottbenk Union.

Finner du en skottbenk i en gammel låve, hus eller du har en selv, så ta kontakt med dem.

Klikk på bilde under og du kommer til :

Bryner og andre sliperedskaper, og litt til.

Har skrevet om ljå, sigd og lauvkniver i noen innlegg nå, men en må selvsagt ha noe til.
En må/bør selvsagt ha noe og slipe/sette opp de overnevnte redskapene med.
For selv om det heter og "slå" med ljå, så betyr det ikke at en bokstavlig talt skal slå gresset med ljå`n, Et skarpt blad skjærer gresset med letthet i motsetning til et sløvt blad og for og slippe og "slå og grisebanke" gresset så må vi slipe ljåbladet jevnt og trutt. Mener at det skal "slipes" litt hvert tiende minutt.
Bryner er et bra og enkelt redskap, finnes selvsagt andre typer redskap til og slipe med også.

Slipestein, slipesteiner av god gammel årgang ser en på gårder og mindre småbruk, men brukes nå kun til dekorasjon. De dagene da sveiva gikk jevnt og trutt er over, lyden fra slipesteinen har stillnet helt i våre moderne dager.

Strykestikke.

Strykestikke. Lengde 45cm og bredde 4,5cm.
Kilde : Digitaltmuseum.no og med tillatelse fra Lindesnes Bygdemuseum

Strykestikke er et annet redskap som nok er ukjent for de fleste, enkelt forklart er det en trestikke som ble satt inn med våt sand/slipepuss etter slipesteinen, kunne vel også bli brukt uten sand.
Var da brukt på ljåblad ute i slåtten.

Bryner.

1 stk Mailänder 2 fahnen naturstein bryne.
3 vanlige bryner og 1 stk naturbryne.

3 kunststoffbryner.
Øverste er et vanlig bryne.
Det i midten er 4x 10 x80 mm.
Det nederste er veldig finkornet
(beregnet på barberkniv)

Bryner, det er noe som de fleste har vært borti på en eller annen måte.
Kniver, økser of ljåblad blir fort skarpe igjen etter en omgang med bryne.
Finnes i mange forskjellige grovheter og i mange forskjellige størrelser og utforminger.
Mailänder2 bryne er forøvrig kjøpt hos Liemats.

fint og grovt bryne, 25x50mm

I dag ligger evt brynet i verkstedet der en sliper øksa eller kniven, hvis en ikke bruker et eller annet elektrisk apparat da.

Sitter fortsatt igjen gamle bryner i låveveggene rundt omkring, og når slåttefolket drev med slåtten da satt brynet i en brynekopp som hang i belte.

Tenk om dette brynet kunne fortelle.
Mål : 95x16,5x9,7 millimeter

Carborundum

Slitt og ødelagt finkornet natursteinsbryne

Brynkoppen.

Brynkopp i tre : 25,5cm x 11cm.

Brynkopp i kobber.

 Brynkoppen hadde forskjellig utforming, noen var pent utformet, andre ikke så fine. Noen har eieren fått gravert inn eller svidd inn initialene sine på, det er vel et godt tegn på at det var noe de satte pris på og ha.
I dage får en brynekopper i plast, blikk og i kobber..
Til venstre en brynkopp med eierens initialer innsvidd. Vet ikke alder på denne men ny er den definitivt ikke. Til høyre er en ny i kobber, anno 2014.
Er vel ikke i tvil hvem som er mest staselig !

Sigd.

Gammel sigd, bladlengde 30cm

En gammel sigd jeg kom over og bare "måtte ha".




















Gammel teknologi mot ny teknologi : Ljå vs Ryddesag hvem sa at nymoderne teknologi er bedre enn en gammel ljå ?

Her er en til : Ljå vs ryddesag

Den er ikke bedre, det er bare noe produsentene og forhandlerene vil ha oss til og tro, slik at de får solgt oss noe ræl ! ( Ræl er det samme som dritt ! )

En slåmaskin er ikke noe bedre : Slåmaskin vs ljå


Ikke la en av våre gamle norske tradisjoner bli borte, gjør noe du også.
Slå et slag for tradisjonen i år, kjøp ljå.

PS..

Vet du om eller har bilde en noe som er relatert til ljå/slåtten før i tiden, send oss en liten mail da..

Enda mer om Ljå

Ljå og tilbehør blir en ikke lei, eneste en blir lei er den lange vinteren..
Men da får en finne på noe annet og gjøre, studere historie og lære seg historie..

Har fått litt mer utstyr siden sist, lært litt og ikke minst sett og kommet på et viktig punkt jeg har glemt og nevne i det to forrige innleggene..

Europaorv.

Europaorv var en orvtype jeg har hatt lyst til og prøvd en stund, navnet sier vel det meste går jeg utifra. Det er den orvtypen som blir brukt mest i europa ( som jeg har funnet ut ialfall ).

Rasierschnitt-Sense 85 cm

Rasierschnitt som er den vanlige bladtypen i europa, produseres av Fux.
Dette skal som skrevet tidligere tynnes (peening).   

Annen type Penning redskap,
Hvordan denne brukes.

Kronliar fra Igelfors Bruks Aktiebolag produseres ikke i Sverige som en skulle tro utifra navnet, Men det var der det opprinnelig ble produsert.
Storhetstiden for Ljåprodusenten var på første halvdel av 1900 tallet.
Igelfors Bruk ble nedlagt i 1972 og maskiner og navnretten ble solgt til Fux i Østerrike der de nå produseres.

Så var det det jeg ikke hadde skrevet før ( får skylde på senilitet pga høy alder :-D )

Etter at en har satt bladet fast til orvet, nå til dags med en festering som klemmer bladet fast til orvet.
Så må bladet/ljåen jordlegges, det betyr at vi må kontrollere vinkelen mellom eggen på ljåbladet og bakken. Ljåen skal følge bakken mest mulig når vi slår, både i framover bevegelsen og bakover bevegelsen, for at ikke eggen skal bli skjem/sløv med en gang er det viktig at eggen peker litt opp fra bakken. Det er passe vinkel når en står i arbeidstilling med ljåen og en nesten får plass til fingertuppen mellom eggen og bakken ( en ser fort om vinkelen er for liten eller stor, eller en kan få noen til og sjekke vinkelen når en står i arbeidsstilling med ljåen.
Er vinkelen feil må en bøye litt på område mellom orvet og bladet (tangen/hel),
Spissen på bladet bør/må peke litt oppover, dette for at en ikke så lett skal slå spissen ned i jorden og ødelegge den.

For og få bøyd til riktig vinkel så er det mye som kan brukes :
- skrustikke og feste bladet i og dra/dytte i orvet.
- feste bladet og bruke hammer og slå det til rett vinkel ( kanskje ikke det beste, men har sett det blitt gjort )
- få noen til og stå på bladet og dra/dytte orvet til rett vinkel.
- skråskjære den delen av orvet som bladet festes i.

-Ljålag, et redskap jeg aldri har hørt om og tror muligens at jeg ikke er alene om dette !
Men uansett så er dette mer en enn trebit med et spor i, og såpass ukjent at det bør fram i lyset igjen.
Dette var et redskap/verktøy de brukte for og vike (bøye) bladet på ljåen i forhold til orvet slik at bladet fikk riktig vinkel.

Ljålag. Bruktes til og "vike" (bøye) bladet på ljåen i forhold til orvet slik at bladet fikk riktig vinkel.
Kilde : Digitaltmuseum.no og med tillatelse fra Sverresborg Trøndelag Folkemuseum www.sverresborg.no

Mer om ljå.

Et nytt innlegg, men egentlig bare fortsettelsen på forrige innlegg.

Som skrevet sist så ventet jeg på nytt utstyr til ljåen, da var dette på plass i heimen.

Ble et lengere ljåblad, et Rasierschnitt blad på 85 cm sitter nå på orvet, herlig redskap.
Har selvsagt fått prøvd og slå med dette, og wow :-)
Selvsagt kjøpt hos Kulturredskap.no som har kvalitetsprodukt og kjempeservice.

Ljåbladene er produsert i Østerike hos Franz de Paul Schröckenfux`fabrikk, der de har laget ljåer i over 450 år.

Rasierschnitt blad på 85 cm, 8,5 cm bredt innerst.

Peening anvill (en liten ambolt beregnet til og tynne/tynsle ljåblad )

Peening anvill fra Fux.

Blir og bruke det Rasierschnitt bladet på 60 cm til og trene på.
Skal prøve og legge ut video av dette når jeg får prøvd meg fram litt.

Bryne og bryneholder må en jo også ha, må da få unne seg litt duppedingser .

Bryneholder i kobber, klinket sammen. Ikke noe juks her på gården nei !

En annen smart sak til og pusse metall med er Schleifix, dette er en pussekloss av en gummiblanding med slipemiddel iblandet.

Kan brukes våt eller tørr, og på tre, metall eller til og slipe vekk maling/lakk.

Fås i 3 typer, grov, medium og fin, jeg kjøpte medium og fin, som vil si 120 og 240 korn.

Schleifix pusseklosser.

Så det kommer definitivt til og vokse mye støv på gressklipperene her i årene framover, for her går vi mot strømmen og trives veldig godt med det.

Happy hunting.

Litt om ljåen og andre redskap

Tenkte og skrive litt om redskap som ble brukt i slåtten og andre høstingsredskap.

Ljå.

Ljå finnes i like mange varianter som det er planter i en slåtteng,

De vanlige typene er ljå med langorv, underarmsorv og stuttorv.

Utseendemessig er det veldig mange, hver og en som laget et orv satte sitt preg på orvet.

Så om en ser på 10 langorv, så er det som regel ingen som er helt like.

En annen ting som jeg også har lagt merke til er hvor fint de er laget, er ikke bare en "pinne" som det er festet et blad på, de er malt i ganske friske farger noen av dem, de er pyntet med treskjæringer.

Det er med andre ord ikke noe som er laget på en times tid..

Langorv.

Ljå med langorv, der ble "flaten" øverst på orvet liggende imot overarmen som en ekstra støtte.

Her er noen forskjellige langorv, fra enkle til de mer staselige.

Enkelt langorv. 174 cm langt.
Enkel kagg nederst og mangler gripetaket.

Et annet enkelt langorv. 172 cm langt.
Der mangler ytterste del av gripehåndtaket. 

Mer forseggjort langorv.
140 cm langt, har vært lengere, men har råttnet bort.
God kagg og et godt gripehåntak.

Langorv fra Hamre.174 cm langt.
Grei og bruke...men !

Nytt langorv fra Fåvang.
183 cm langt.
Ok kagg og godt gripehåntak, fint dekorert med litt treskjæring.

Underarmsorv.

Underarmsorv har ikke gripehåntaket øverst, den har istedet to kagger.

Med et underarmsorv blir en litt "friere" enn med et langorv, har ikke hatt gleden av og prøve et underarmsorv i skrivende stund.

Underarmsorvet har også utseende fra enkel til de mer staselige, med friske farger og uten farger.

Her er et underarmsorv, dessverre så er begge kaggene borte, så slått med det er ikke mulig.

Underarmsorv fra Gudbrandsdalen.
Lett dekorert øverst og har vært blåfarget øverst.
Begge kaggene er borte. 135 cm langt.

Stuttorv.

Stuttorv er som navnet sier stutt ( kort ).
Har prøvd noen slike og har bare en ting og si..
De er alt for korte til meg, 10-15 minutter med en slik og ryggen skriker "hjelp" !
Så hvordan de greide og drive på i lang tid med disser er et under.
Kanskje derfor mange var så krokrygga ?

Her er et par stuttorv.

Stuttorv, bladet er surret fast til orvet med metalltråd.
124 cm langt.

2 stuttorv fra hamre.
Bladet er leddet og kan legges inntil orvet.
Lengde på den blå, 65 cm lang.
Lengde på den røde, 67,5 cm lang.

Ljåblad.

Ljåblad er det også mange typer av, alt fra korte smale til lange og brede.

Lengde fra 30 cm og oppover til 150 cm, som er det lengste jeg har sett.

Det på 150 cm brukes vist til konkurranse.

Går og venter på et på 85 cm og litt annet snaks.

Noen er av herdet stål, laminert stål, stanset ut av stål, andre av smidd stål.

Noen er lette og sette opp og få skarpe og andre er håpløse og få skarpe.

Noen slipes lett med bryne eller slipestein, andre tynnes med hammer og ambolt eller et spesielt peening redskap.

De bladene som er laminert og de som er stanset ut får jeg ikke skarpe nok og liker dem ikke.

De gamle derrimot som er smidd er min favoritt. Lette og sette opp og lett og vedlikeholde.

Ljåene som ble laget i Norge fram til slutten av 1700 tallet hadde ljåblad som skulle tynsles/tynning.
Når vi tok i bruk laminerte ljåblad, tok vi også ibruk slipestein til sliping av ljåen og det virker til at tynsling/tynning ble helt borte i Norge.
Et laminert ljåblad er laget av et stål som er egnet for sliping og ikke for tynsling/tynning 

De bladene som skal tynnes med hammer, er skarpe og fine.

Har ikke fått prøvd og tynne (peening) enda, går og venter på utstyr til dette.

Blad fra Hamre, 50 cm langt.
Stanset ut av stål.

Blad merket "hardtstaal", 60 cm langt.

Gammelt smidd blad, 68 cm langt.

Gammelt smidd blad, 54 cm langt.

Bladtypen som er tradisjonell i Europa.
Dette heter Rasierschnitt.
Bladet er 60 cm langt og 4 cm bredt på midten.
Disse bladene er ganske tynne og skal tynnes.

Her er to forskjellige måter på tynning ( peening )

Video 1 og video 2

Orv, ljåblad og div utstyr kan kjøpes hos Kulturredskap

Rive.

Veldig "upoppulært" redskap av mange om våren, men uansett et ganske så nyttig redskap.

River finnes det også mange typer av, noen av tre, andre av jern eller plastikk.

Noen er beregnet på raking av gress, løv og det var også spesielle river til og rake sammen mose med.

Moserivene har lange og grove tinner av jern, og ble brukt til sanking av reinmose på fjellet om høsten, mosen ble brukt til dyrefor om vinteren.

Trerivene har en spesiell sjarm, med sine tinner av tre. Er lett og lage nye tinder om noen skulle knekke og om en gidder og kan bruke en kniv uten og kutte av seg fingrene.

Er forsåvidt koselig og sitte ved bålet og spikke nye tinder til ei trerive, tar litt tid men det er resultatet som teller.

Så er det de nye plast og jernrivene, huff...grøss og gru.

Er ikke mer og si om dem. !

Noen forskjellige river, fra de gode gamle til de mer moderne.

Gammel forseggjort trerive.
fint dekorert og malt.
Denne har gått av med pensjon og nyter tilværelsen.

Enkel trerive som er i bruk hvert år.

Moserive. tinnene er 17 cm lange og 1 cm tykke.
Solid redskap som er fra en svunnen tid.

Mer moderne river.
Plast og metall.

Men det var mer en ljå og river som ble brukt til innhøstningen om høsten.

Sigd er et annet kutteredskap som ble brukt til mindre arbeid.

Dette er et redskap jeg aldri har prøvd, så hva dette ble brukt til mest har jeg ikke noe anelse om.

Lauvkniv er et annet redskap, disse ble brukt til og styve trær med.

Styving er rett og slett og kutte/høgge av greiner på trær, som så ble brukt til tilleggsfor til dyrene om vinteren.

Trær som har blitt styvet får gjerne en spesiell og trollsk fasong.

Dessverre er også dette noe som holder på og bli historie.

Styvingstre.
Foto : Karl Ragnar Gjertsen

Stvingstre.
Foto: Leif Hauge, skogoglandskap.no

Her er en sigd og to lauvkniver.

Sigden er nok fra 70 tallet, lauvknivene er nok mye eldre.
De laget tingene for at de skulle vare før, det ser en på kvaliteten på lauvknivene.

Så da folkens er det bare og gå på jakt etter en gammel ljå, sette den opp og ta slåtten..

Ha en fin fin høst og nyt den, for snart kommer den kalde mørke tia :-)

La Humla suse.

Denne gangen skal vi slå et slag for Humlen.

Humlen, den lille kuleformede, oransje og sorte saken med vinger som flyr fra blomst til blomst dagen lang.
Det er 35 forskjellige arter av Humler i Norge pr.dd, flere av disse står i fare for og bli borte for alltid..
Hager blir for strøkne, plenene blir slått til golfbaner, slåttenger blir borte, sprøytemiddel dreper både humler og blomstene humlene lever av.

Kløver ser ut til og være en stor favoritt.
Sjekk de "sekkene" på beina.

Men det spiller da ingen rolle om de blir borte for godt sier du kanskje !
Men sannheten er nok litt annerledes, blir humlen borte har vi mennesker et lite problem.
Tenk på alt vi spiser som kommer fra planter, alle planter blir bestøvet av insekter, og de fleste blir bestøvet av nettopp Humlen.

Humle av typen Lushatthumle.

Har egentlig aldri studert humlen, det var bare et insekt som en viftet vekk.
Etter at jeg satte vekk gressklipperen for godt i mai 2013 og tok ibruk ljå ( var egentlig bare som et forsøk for og oppleve hvordan slåttfolket arbeidet før ute på jordene ), har det blitt flere og flere villblomster på plenen.
Så er det så mye koseligere og gå og slå med en ljå enn med en motorisert gressklipper, stille og fredelig.
Å klippe plenen med ljå det gidder jeg ikke og har ikke tid til det, vel sannheten er at det er faktisk mindre slitsomt og slå med ljå enn med gressklipper, og så tar det faktisk kortere tid og slå med ljå enn med klipperen også..!

Kjøp deg en ljå og prøv, ikke kjøp noe rask på felleskjøpet eller i en butikk, få noen som kan til og lage deg et skikkelig gammeldags orv, ljåbladet kjøper du i en butikk.

Ljå. langorv, bladet er 72 cm langt og tydelig hjemmesmidd.

Blomstereng.

Så kommer en til en annen ting også..
Når en slår plenen med ljå, så får en blomstereng, og en blomstereng trenger en ikke slå hver måned.
Ingen her i huset spiller golf, så hvorfor skal vi da ha golfbane til hage ?
Nei, her har vi blomstereng, med et relativt stort antall forskjellige villblomster, samt et stort mangfold av insekter, bla humlen.
Vi har nok ikke den "perfekte" hage for folk flest, men vi har iallfall flest humler i hagen og en humlevennelig hage... Det er det som betyr noe !!

Ikke mye golfplen her.

Tok meg tid til og ta med meg kaffekoppen ned i "blomsterengen" og satte meg midt imellom prestekrager, fioler, rød og hvitkløver...... Humler over alt, det summet alle steder.
Fant ut at humlen er ikke aggresiv, men ganske sosial og omgjengelig.
Når jeg satt der i 20-30 cm høy blomstereng med humler på alle kanter, så slo det meg at det var et interessant lite insekt, og det var ikke bare "en humle", men flere forskjellige arter.

Etter den dagen har jeg egentlig sett på humlen på en annen måte, nå er den ikke bare en humle, men en spennende og sosial liten "kule".

For og hjelpe humlen litt har vi anskaffet to humlehus som vi håper skal få innbyggere før eller siden.
Slike hus kan skaffes hos natur og fritid

Humlehus nr 1.

Humlehus nr 2.

Les mer om humlene i Norge her. Humlene våre
Hos NINA (Norsk institutt for naturforskning ) og artsdatabanken kan denne fine plakaten over humler i Norge bestilles.

Plakat over Norges Humler

Så da avslutter vi dette innlegget med og utfordre leserene til og ha en liten eller stor humlevennelig del av hagen.. Hvorfor ikke lage blomstereng istedenfor golfbane !

La humla suse folkens og ha en fortsatt god sommer :-)