Har gått og sett gresset på plenen bli høyere og høyere, men ikke hverken tid eller vær til og klippe det.
Så fikk jeg plukket opp en gammel ljå og en gammel tre rive og fant ut at et lite eksperiment passet bra med tanke på langt høyt gress og en gammel ljå...Hmm, ja hvorfor ikke ta min egen utfordring og slå plenen på den gamle gode metoden.
Fram med ljåen, ljåen er gammel og sliten, treverket er grått og har både små og store sprekker, den tenkte vel at dens tid var over og at ingen har bruk for meg mer nå etter at den nye tiden har kommet med motoriserte klippere som bråker og spytter røyk.
"Jeg har ligget i mange tiår nå uten at noen har brydd seg om meg, ingen har tatt spesielt godt vare på meg, ingen har slipt bladet mitt, jeg har bare ligget slengt innerst inne i et mørkt og støvete kjellerrom.
Men jeg husker den gangen jeg var en ny og fin ljå, da var jeg en viktig gjenstand som ble brukt og tatt vare på og bladet mitt ble slipt skarpt og fint mange ganger hver eneste sommer og høst.
Men nå er det lenge siden noen har hatt bruk for meg, siden jeg er et minne fra en svunnen tid langt langt tilbake i tid"
Men hva skjer ?
Noen tørker vekk støvet av meg.......og noen sliper bladet mitt så det er skarpt og fint igjen.
Skal jeg virkelig få kjenne hvordan det føles og skjære gjennom gress igjen, uten bråk fra en motor, bare lyden av svusj svusj.
Joda etter litt rengjøring og en rask sliping må den prøves.
Det tas et godt grep rundt ljåen, den svinges lett og raskt til høyre, og litt mer fart tilbake, helt nede ved bakken.... svusj....gresset legger seg pent ned, bevegelsen gjentas, svusj... en ny stripe gress må legge seg for ljåens skarpslipte blad.
Så stille og fredelig det er og slå gresset med ljåen, i forhold til den motoriserte gressklipperen...
Tankene går tilbake til den tiden da gressklippere, traktorer ikke eksisterte.
Det var fredelig, men mye mer arbeid og klippe en plen da.....
Plenen ble slått den, selvsagt ikke så jevnt og fint som med en motorisert klipper, men den duger for meg og ljåen.
En liten statusoppdatering på facebook resulterte i noen komentarer, blant annet en kommentar fra en god venninne : "og så er det bare og hesje" !
Hmm... hvorfor ikke lage en liten hesj ?
Har jo det som skal til....jo....ja, jeg gjør det, interessant og gå hele veien..
Slått av gresset med en gammel ljå, raking med god gammel trerive (med tre tinder) og sette opp en liten hesj..
Gresset var jo slått allerede, riven ble tatt fram og raket sammen i rader, hest og kjerre er det dårlig med her til gards, så en trillebåre får gjøre nytten...
Gresset ble lasset opp i trillebåren og kjørt dit jeg hadde satt opp hesjen, ble ikke rare hesjen da. er vel på ca 3 meters lengde, men pytt pytt.
Gresset ble lagt utover tråden mellom hesjestaurene i jevne lag, ny tråd og det samme om igjen.
4 trådhøyder ble det som gresset henger over....
Folk må da tro vi er helt sprø som har en hesj i hagen....
Men hva gjør nå det ?
Ikke noe....
Jeg vet hva jeg/vi er og gjorde..
Jeg/vi er en god erfaring rikere på hvordan slåttfolket arbeidet med tanke på slåtten og vi "frisket opp" og tok vare på en bitte liten del av kulturarven så den ikke blir borte og glemt.
Guttungen lurte fælt på hva en "hesj" var for noe, det er noe han ikke har sett.
Men det er vel kanskje ikke så mange i hans generasjon som har sett og ikke minst fått være med på og hesje.... Tror forresten ikke at så mange av dagens ungdom har orket og deltatt i slått på gamlemåten heller.
Men nå har han sett både slått med ljå og en hesj...og en ny generasjon har sett det med egne øyne.
Så nå er det egentlig bare og vente på at gresset skal gro seg høyt og fint igjen, og ta fram den gamle velbrukte ljåen igjen, som til slutt kom fram fra støv og glemsel dypt nede i en kjeller og opp i dagens lys og ble et viktig redskap igjen...
 |
| Hesj på sjoa anno 2013 |
