Metallsøkerforeninger og klubber i Norge.

Metallsøkerforeninger og klubber i Norge, samt hvilke områder de dekker.

Norges metallsøkerforening : www.nmf.nu

mail : post@nmf.nu / tlf : 920 11 338

Moskus-kompaniet metallsøkerklubb : Moskus kompaniet

Dekker kommunene : Sel, Skjåk, Lom, Vågå, Dovre, Lesja, Sør og Nord Fron.

mail : moskuskompaniet@gmail.com / tlf 93655811

Mjøsen Metallsøkerforening : www.mjosenmf.no

Dekker Mjøsområde/indre Østlandet ( Hedmark & Oppland )

mail : post@mjosen.no

Nord Norske Metallsøkerklubb : www.nnmsk.no
Interesseorganisasjon for brukere av metallsøker i Nord Norge.

mail : post@nnmsk.no / kontaktperson Ronny Alsos tlf 404 70 742

Sannhetens Soldater Skattejaktklubb : Facebook

Dekker Oslo regionen / hele landet.

kontaktperson Jan Indy Lyse / mail : arikada@hotmail.com

Rygene Detektorklubb : www.rygenedetektorklubb.com

Aktive medlemmer i Rogaland, Østlandet, Vestlandet, Danmark og Sverige.

Kulturminnedagen på Dovre

Hvert år arrangeres Kulturminnedagene i september.
Kulturminnedagene er den norske delen av European Heritage Days, ett felles initiativ fra Europarådet og Europakommisjonen.
Formålet er å skape forståelse og interesse for kulturminner og kulturmiljøer.

Moskus-Kompaniet ble tidlig spurt av styret for FMF Norddalen om vi kunne tenke oss stille opp på dette arrangementet.
Det var vi så klart interessert i da det ligger inn under det vi driver med, nemlig formidling av kulturvern og historie.

Det ble en del telefonsamtaler og kaffebesøk på Hjerleid Skole og Håndtverksenter for å planlegge markeringen.
Tema for dagen ble "Metallsøking, Kulturminnevern og Tradisjonshåndtverk".

Plakat med programmet.

Det ble avtalt at Moskus-Kompaniet skulle stille med en utstilling av metallsøkerfunn, samt holde foredrag om kombinasjonen  metallsøkere og kulturvern.
Vi skulle og stille med søkere slik at de som ville kunne bli med ut på søk etter at foredraget var ferdig.

Dagen ble satt til 8.september, og vi var heldige med været: knallblå himmel og sol, det perfekte søkevær.

Vi møtte opp på Hjerleid i god tid for å rigge opp utstillingen og søkeutstyret, samt finpusse litt på foredraget.
Vi ble møtt med kaffe og nystekte sveler, og det var kjempegodt.

Litt av utstyret.

Da klokka nærmet seg 13 var det dags att gå i gang med programmet for dagen.
Først holdt Birger Lien fra Hjerleid ett lite foredrag om Fortidsminneforeningen og hva den jobber med.
Deretter pratet han litt om Hjerleid Skole og Håndtverksenter, før det ble Moskus-Kompaniet sin tur.






Foredraget startet greit nok det, men midt inni monologen til moskusbærta sjøl datt jernteppet tungt .. Da var manus jaggu godt å ha slik at man kom seg velberget gjennom de punktene som var viktigst få med seg: lover og regler, etikk og moral som gjelder for metallsøking.
Det hele ble avrundet med en spørsmålsrunde hvor publikum kunne få svar på det de lurte på ang metallsøking, utstyr, forhandlere o.l.

Søker, prober og GPS.

Før vi la ut på søk på jordet som Egil Bjørnsgård hadde stilt til rådighet, var det tid for mer kaffe og sveler.
Publikum fikk studere funn og det utstyret vi hadde tatt med, og det virket som om flere ble interessert i å prøve, for det var en liten gjeng som stakk ut for å teste søkerne i det fine været.

Benjamin i fint driv med søkeren.

Birger og Roy Ove prøver og finne "skatten"

Men de som var med og prøvde søker for første gang ble tydelig vis bitt av basillen pga Moskus-Kompaniet fikk nye medlemmer den dagen, og det var flere som ville investere i søkeutstyr.

Egil.

Roy Ove, ? og Egil tar seg av fagpraten.

Det ble litt blandet med funn, alt fra de vanlige spikerne til mynter knapp og ståltråd.

Mynter, skruer og andre funn.

Dagens mynt.

Ekte Hjerleid kaffekopp ble det også !

Vi takker Fortidsminneforeningen og Hjerleid Skole og Håndverksenter for at vi fikk være med på å arrangere Kulturminnedagen i 2013.

På "bærtur"

Siden vi her ikke bare skriver om metallsøking, men også historie og kultur blir den nå et innlegg med "besk og sur" smak.

De fleste av oss med noen år på beina husker vel smaken av sure rognebær og blåserør.
Vi syklet to på en sykkel (og ingen sa noe på det), en syklet og den andre satt bakpå med lommene fulle av rognebær og speidet etter et offer.
Jenter med trange bukser var et fint mål, vi viste jo at jo trangere bukser jo mer vondt fikk de etter en fulltreffer eller tre.
Var helt ok og bruke bærene og blåserør, helt til en greide og få tygget/moset en av bærene inne i munnen.
Da var det som regel en hel del spytting og harking en stund..
Men begynner og bli lenge siden jeg har testet dette nå.

Satt og tittet i en gammel "saft og sylt" bok etter min bestemor, den har definitivt sett sine bedre dager, men den henger da så vidt sammen enda.

Saft og sylt av Mina Thiis

Der leste jeg < Rognebærgele> har jo hørt om det men vet ikke om noen som har laget dette, og har heller aldri smakt på det.... for høyt henger dem, og sure er dem !

Kan de sure og beske bærene bli til noe som faktisk kan spises ?

Det ble jo brukt før som et gratis tilskudd i økonomien, var vel tradisjon at om høsten så skulle familiene ut i skog og mark og samle bær av forskjellige slag som skulle syltes ned, syltetøy skulle lages, slik at de hadde både ferdig vare og råvarer utover vinteren.

Da var det ( meg bekjent ) : Villbringebær, villrips, Rognebær, Blåbær, Tyttebær, Molte som skulle plukkes ute i skog og mark.

Nå i dag er det ikke så mange som utnytter denne resursen, hvorfor alt det strevet når en kan kjøpe ferdig vare på super`n ?
Syltetøy kjøpt på super`n : innholder : 40% bær og ??, hva er de resterende 60% da ?
Sukker og en hel haug med E-stoffer.

Noen gode grunner til og gjøre det : Frisk luft, mosjon, holder vedlike en gammel tradisjon, ungene kan faktisk risikere og lære noe også..... Ikke for og glemme det viktigste, det smaker så veldig mye bedre og er ikke fullstappet av E-stoffer.

Så en tanke poppet opp inni hjernebarken, hvorfor ikke prøve ?
Hvis det ikke er spisende eller noe godt, vel da er en en erfaring rikere.

Ut i hagen, er så "heldig" og ha en del rognebærtre i hagen, ellers finnes jo rognebærtre over alt når en bare tar en titt.

Rognebærtre og mye bær

Noen kilo bær ble høstet inn, renset og puttet i dypfryseren for og få sin "første forstnatt" eller to.
Disse ble liggende to dager, bærene "mistet" vist noe av surheten sin etter en frostnatt.
Virker dette på sure mennesker også tro ?

Ferdig renset og frosset bær

Fram med den gamle saftkokeren, en kjele ble fylt halvfull med vann og saftkokeren ble satt oppå og bærene tømt oppi, lokk på og kokeplatebryteren vridd til passe styrke.
Så er det bare og vente og se..

Saftkokeren.

Noen timer senere var bærene ganske slappe og tomme for saft og restene etter bærene havnet i komposten.

Utkokt rognebær.

Det ble noen liter med saft som ble silt oppi en ny kasserolle.
Fin fin farge, aldri trodd de oransje røde bærene skulle ha en saft som hadde slik fin farge.

Rognebær saft

En vaniljestang havnet oppi kjelen og sukker, så var det bare og la det koke opp og la det putre på passe varme en god stund under stadig omrøring ( rør i 8 tall med sleiva sto det klart og tydelig i boka )

8 talls røring må vist til, samt vaniljestang.

Etter en passe koketid var det tid for "gele testen" for og se om den ble til gele når den ble kald.
Hmm, litt lengre koketid må nok til.

Så besto saften testen, syltetøy glass ble lagt i en stor kjele med vann og kokt (sterilisering).

Sterilisering av glass.

En liten smaksprøve måtte til, må jo smake på dette skvipet også....
Hmm, her har noe skjedd underveis, fra sure, bitre bær til noe som faktisk var ok.
Hvordan blir dette når det blir kaldt tro ?
Etter at glassene har blitt kokt og er litt vel varme for mine fingre og blitt tømt for vann og satt oppned noen min, så er det og få saften over fra kjele til glass.

Glassene ble fylt opp og lokk skrudd godt på og satt til side for avkjøling.

Ferdig fylte glass, som har hermetisert seg.

15 glass totalt, men fortsatt ikke overbevist om at dette faktisk er spisende, selv om fargen på innholdet i glasset er veldig innbydende.

For en farge det ble da.

Etter at det har stått til avkjøling og har blitt til gele, måtte det smakes...
Litt skeptisk til dette men men...... WOW.... Dette var jo faktisk godt, det var veldig godt.

Da var det bare og sette på etikett med hva det inneholder og "produksjonsdato".

Ferdig produkt med etikett.

Hvorfor har en ikke prøvd dette før ?
Hvor mye er det våre besteforeldre/oldeforeldre laget som har gått i glemmeboken tro.
Hvorfor ikke bruke det naturen har og by på mer ?
Jeg har min bestemors gamle saft sylte bok og skal nok prøve ut andre ting i den boken.

Har jeg lært noe av dette gale påfunnet ?
Ja.
Jeg har lært at det som er bittert og surt ikke trenger og bli bittert og surt til slutt.
Jeg har lært at enda en naturresurs kan brukes til noe fornuftig.
Jeg har også funnet ut av Rognebær inneholder veldig mye C-vitamin samt A-vitamin.
Jeg har også funnet ut at dette er noe som skal gjentas og lages flere ganger.

Så oppfordringen er :

Prøv, kan du ikke, så lærer du under veis.
Prøver du og feiler, prøv igjen, da vet du hva du ikke skal gjøre.
Prøver du ikke, får du det aldri til.

Og ikke minst :du vet ikke hva du går glipp av.

Ønsker alle en fin høst både i bærskogen og med metallsøkeren.

Happy
            Hunting.

Ekspolsive funn.

Når en er metallsøker er det mye rart en graver opp.
Stort sett er det skrot ; blikkbokser, ståltråd, korker, pull tab, for ikke og glemme spiker.
Spiker finnes over alt, uansett hvor en søker finner en disse forbaskede spikerne..
Oppå den høyeste topp finnes de, hvordan kom de opp dit ?
Bare noen som bar med seg en pakke spiker og tømte ut bare for gøy ?
Jeg vet ikke !

Men noen ganger så kan en treffe på andre gjenstander, gjenstander en helst ikke ønsker og finne, men som dukker opp der det har vært krigshandlinger...... Nemlig granater eller bomber...

På bilde under ligger det 2 Mills håndgranater, disse må forøvrig ikke forveksles med produkter fra en annen produsent med samme navn....... Feks. Mills Majones eller Mills kaviar :-)

Mills M1 handgranater

Kan finne både store og de som virker små og uskyldige, men som likevel ikke er så uskyldige.

Mills M1 handgranat

20 mm pansergranat fra en Panzer II tank

20 mm pansergranat er ikke store saken :
Vekt : 144,45 gram
Lengde : 85 mm
Diameter : 20 mm
Ikke stor, men den skulle jo tross alt lage hull i panserstålet på andre stridsvogner og slå dem ut av action.

Skulle du finne noe eksplosiver så la de ligge og ring politi på tlf 02800 og varsle om funnet.
Om de har ligget ute i 50, 60 eller 70 år så kan fortsatt sprengkraften være stor.
Ta GPS koordinater så du kan finne den igjen om politi eller forsvaret ønsker og ha deg med som guide.

Ikke rote med den og la heller fagfolk ta seg av den jobben.

Nasjonalparkfestivalen 2013

For flere måneder siden var vi så heldige og bli booket til en festival vi ikke hadde hørt om før.
Vi skulle på Nasjonalparkfestival og snakke og og demonstrere metallsøking til barn og voksne, og la barna få prøve seg med en metallsøker.

Vi kom oss ut av loppekassa før fanden hadde fått sko på beina tidlig lørdag morgen, utstyret var pakket og klart fredag kveld....
Så det var bare mat og drikke som måtte ordnes og noen kopper kaffe måtte ned før vi egentlig greide og holde øyenlokkene sånn noenlunde oppe, før vi satte avsted med kjærra full av utstyr.
Været var helt topp og vi gikk en varm dag i møte...
Var vel ca 10 mil på normal vei før vi svingte av og fortsatte inn på en grusvei av tvilsom kvalitet, etter en mil så var det jaggu en bomstasjon...... full panikk, ingen som hadde klingende mynt klar......... full romstering i lommer og lommebøker før de 60 kronene som måtte til for og få bommen i godt humør så den slapp oss igjennom...
Men som med alt i Norge ble ikke veien noe bedre, snarere tvert imot, hullene ble større og større..
Men vi kom da fram til destinasjonen omsider.....

Sota sæter.

Men hvor var folket ?
Mange gjester, men ingen som vi skulle ha tak i.....hvor var de ?
Til slutt traff vi rette mannen pr telefon, vi skulle bare slappe av litt da han hadde måttet leke taxi litt.

Vi studerte naturen i ventetiden, høye fjell og mange fjellbekker og elver strømmet nedover fjellsiden i små fossefall, og blomster i mange farger..... Fin fin natur.

 

 

Så fikk vi fram utstyret og rigget oss til og fikk organisert oss litt, vi hadde et par timer og slå i hel før vi skulle i ilden med et vandreforedrag om metallsøking og startet med litt søking rundt omkring inne på sætervollen.
Vi var litt reservert imot og grave for mye da dette er et turiststed, vi ønsker jo ikke og lage for mye merker i gressplenen.. dette til tross for at vi hadde full tillatelse til og søke og grave inne på sætervollen .
  

Klokken 1200 skulle vi starte foredraget vårt om hvordan en metallsøker virker og lover og regler for bruk av en metallsøker og litt om oss og hva vi drev med.
Klokka 1430 skulle vi være med på barnecamp og ha med barn på metallsøking og kanskje fant de en liten "skatt" også ;-)

Kan vel si vi var i godt selskap da vårt foredrag var ferdig så var det Stein P. Aasheim som skulle i ilden, og litt senere utpå kvelden var det Banjo Kari som skulle spille på senen der.

Været var helt topp med strålende solskinn og skyfritt hele dagen, eneste minuset var kleggen som var som klegg pleier og være, og som resulterte i 3-4 bitt....og utpå kvelden kom minus nummer to..... hadde blitt litt solbrent på leggene og nakken..... Men hva gjør nå det etter en super dag :-)




Foredraget gikk og klokka gikk, litt forsinket så kom det 12 små og håpefulle metallsøkere opp til oss, og var ganske nysgjerrige på dette.

Men de fikk da til slutt teste en metallsøker og startet og søke over et område, vi hadde på forhånd gravd ned et antall ziplock poser med en 20 kroner oppi de skulle finne...













Vi gjorde det slik at de søkte en og en for og ha litt kontroll at ikke noen fant flere "skatter" enn andre.

 

 

Barna søkte og så ut til og ha det svært så morro og spennende i jakten på "skattene".

Alle fikk prøvd en søker og når alle hadde funnet "skatten" så ble det nok hektisk i kiosken da de fleste skulle ha is..

Utpå kvelden ble det og pakke sammen utstyret og sette kursen hjemover..etter en fin dag i fjellet.

Denne gangen hadde vi også med oss vår egen kanonfotograf til og knipse bilder.

Kanonfotograf May Helen.

Takk til Fortidsminneforeningen for at vi fikk være en del av Nasjonalparkfestivalen 2013.

Historien om en ljå, slått og en hesj.

Har gått og sett gresset på plenen bli høyere og høyere, men ikke hverken tid eller vær til og klippe det.

Så fikk jeg plukket opp en gammel ljå og en gammel tre rive og fant ut at et lite eksperiment passet bra med tanke på langt høyt gress og en gammel ljå...Hmm, ja hvorfor ikke ta min egen utfordring og slå plenen på den gamle gode metoden.

Fram med ljåen, ljåen er gammel og sliten, treverket er grått og har både små og store sprekker, den tenkte vel at dens tid var over og at ingen har bruk for meg mer nå etter at den nye tiden har kommet med motoriserte klippere som bråker og spytter røyk.

"Jeg har ligget i mange tiår nå uten at noen har brydd seg om meg, ingen har tatt spesielt godt vare på meg, ingen har slipt bladet mitt, jeg har bare ligget slengt innerst inne i et mørkt og støvete kjellerrom.

Men jeg husker den gangen jeg var en ny og fin ljå, da var jeg en viktig gjenstand som ble brukt og tatt vare på og bladet mitt ble slipt skarpt og fint mange ganger hver eneste sommer og høst.

Men nå er det lenge siden noen har hatt bruk for meg, siden jeg er et minne fra en svunnen tid langt langt tilbake i tid"

Men hva skjer ?

Noen tørker vekk støvet av meg.......og noen sliper bladet mitt så det er skarpt og fint igjen.

Skal jeg virkelig få kjenne hvordan det føles og skjære gjennom gress igjen, uten bråk fra en motor, bare lyden av svusj svusj.

Joda etter litt rengjøring og en rask sliping må den prøves.

Det tas et godt grep rundt ljåen, den svinges lett og raskt til høyre, og litt mer fart tilbake, helt nede ved bakken.... svusj....gresset legger seg pent ned, bevegelsen gjentas, svusj... en ny stripe gress må legge seg for ljåens skarpslipte blad.

Så stille og fredelig det er og slå gresset med ljåen, i forhold til den motoriserte gressklipperen...

Tankene går tilbake til den tiden da gressklippere, traktorer ikke eksisterte.

Det var fredelig, men mye mer arbeid og klippe en plen da.....

Plenen ble slått den, selvsagt ikke så jevnt og fint som med en motorisert klipper, men den duger for meg og ljåen.

En liten statusoppdatering på facebook resulterte i noen komentarer, blant annet en kommentar fra en god venninne : "og så er det bare og hesje" !

Hmm... hvorfor ikke lage en liten hesj ?

Har jo det som skal til....jo....ja, jeg gjør det, interessant og gå hele veien..

Slått av gresset med en gammel ljå, raking med god gammel trerive (med tre tinder) og sette opp en liten hesj..

Gresset var jo slått allerede, riven ble tatt fram og raket sammen i rader, hest og kjerre er det dårlig med her til gards, så en trillebåre får gjøre nytten...

Gresset ble lasset opp i trillebåren og kjørt dit jeg hadde satt opp hesjen, ble ikke rare hesjen da. er vel på ca 3 meters lengde, men pytt pytt.

Gresset ble lagt utover tråden mellom hesjestaurene i jevne lag, ny tråd og det samme om igjen.

4 trådhøyder ble det som gresset henger over....

Folk må da tro vi er helt sprø som har en hesj i hagen....

Men hva gjør nå det ?

Ikke noe....

Jeg vet hva jeg/vi er og gjorde..

Jeg/vi er en god erfaring rikere på hvordan slåttfolket arbeidet med tanke på slåtten og vi "frisket opp" og tok vare på en bitte liten del av kulturarven så den ikke blir borte og glemt.

Guttungen lurte fælt på hva en "hesj" var for noe, det er noe han ikke har sett.

Men det er vel kanskje ikke så mange i hans generasjon som har sett og ikke minst fått være med på og hesje.... Tror forresten ikke at så mange av dagens ungdom har orket og deltatt i slått på gamlemåten heller.

Men nå har han sett både slått med ljå og en hesj...og en ny generasjon har sett det med egne øyne.

Så nå er det egentlig bare og vente på at gresset skal gro seg høyt og fint igjen,  og ta fram den gamle velbrukte ljåen igjen, som til slutt kom fram fra støv og glemsel dypt nede i en kjeller og opp i dagens lys og ble et viktig redskap igjen...

Hesj på sjoa anno 2013

Breidablikk seminar på Løten.

I går var vi på Bøndernes Hus på Løten på Breidablikk seminar i regi av Disen Kolonial som vi er så heldige og bli invitert til og være med på av Sjur Harby.
Dro avgårde før fanden hadde fått sko på beina og kom fram litt før kl 0900 (etter å ha kjørt litt feil, Løten er stort for oss fra landsbygda).
Da var det og komme seg inn og hilse på sjefen og få tildelt plass til noen metallsøkerfunn som var relatert til seminarets tema, og få satt opp en Viktoria strikkemaskin...komplett med tilbehør og verktøy.

Sjur Harby og Tore Nysæter studerer brukermanual.

Temaet på dette seminaret var "Det kvinner har gjort, tekstil", seminaret var i samarbeid med Norges Husflidslag og Norges Bygdakvinnelag.

Det var nok en del som stusset litt på hva to detektorister med moskuslogo på ryggen gjorde på ett seminar om tekstil, men det kunne Sjur Harby informere de litt om i åpningsordene sine.

Han fortalte litt om at det faktisk gikk an finne spor etter kvinnerelaterte ting i jorda, slik som fingerbøl, knapper og spenner. Og disse tingene er jo alle relatert til tekstil, strikk og annet håndarbeid utført av kvinner gjennom alle år.

Fikk da greie på at noen knapper vi har trodd var mansjett knapper faktisk ikke var mansjett knapper, men "løsknapp" til skjorte, der det var knapp i skjorte/blusekragen.....Så vi lærte da litt og ble litt klokere på slike knapper.

Siden vi var invitert til å stille ut funn, fikk vi og være med på seminaret som deltagere. Det var 8 foredrag om alt fra filleryer og sengetepper, til Hulda Garborg.
Det var foredrag på 30 min og etter to foredragsholdere var det en liten pause, og etter to nye foredragsholdere var det lunsj...
Der fikk vi servert en lunsj jeg aldri har prøvd eller hørt om før, potetsuppe med bacon eller røkt laks....
Var litt skeptisk til det ukjente, men det viste seg og ikke være noe og være skeptisk for....
Den var utmerket.... Flinke kokker !
Så var det fire foredragsholdere fordelt på to puljer med en pause imellom.

I pausene fikk deltagerne sjansen beskue utstillingen vår, og komme med spørsmål som vi besvarte etter beste evne. Det gikk mest i hvor vi går og søker, hvor navnet Moskus-Kompaniet kommer fra og hva vi bruker av utstyr.

Det var mange interessante forelesere på seminaret :

- Gro Bjørvan, leder Hamar husflidslag ønsket velkommen til seminaret.

- Magne Rugsveen, direktør Stiftesen Domkirkeodden Hamar hadde et foredrag om "Tekstiler - museenes paradegren?" Forøvrig et foredrag med en god porsjon humor, så tørt.......Nei :-)

- Johanne Finden, Nes husflidslag hadde et foredrag om "Sengetepper på Nes og Helgøya".

- Anne Guri Gunnerød, husflidskonsulenten i Akershus hadde foredraget "En bank for truede håndverksteknikker"

- Vibeke Mohr, avdelingsdirektør Norsk kulturråd hadde foredrag om "Er husflid en levende tradisjon?"

- Magnhild Tallerås, husflidskonsulenten i Hedmark fortalte om "Else Astrup - kvinnen bak Solør-rya". Dette hørtes definitivt ut som ei dame med bein i nesa, interessant foredrag.


- Magnhild Tallerås, husflidskonsulenten i Hedmark fortalte også om "En rye for sin tid, en kvinne av i dag"

- Arnhild Skre, forfatter, hadde et et interessant foredrag om "Hulda Garborgs kamp for norsk husflid"
Hadde vel egentlig aldri trodd jeg skulle si og iallfall ikke skrive at dette faktisk var litt interessant!!

- Marthe Sveen Edvardsen, studieleder,Vestre Aker husflidslag Oslo snakket om "Kan geriljastrikking redde Ekebergskogen?"  
Tja det var jo det da, vi ønsker dem lykke til med prosjektet sitt iallfall, og hvem vet "joik hadde jo større kraft enn krutt" for dem som er litt oppi årene husker vel den setningen enda... Så hvem vet hvor sterk kraft det er i geriljastrikking!
Facebook : Geriljastrikking i Ekeberg skogen

Einerlåg, et produkt fra Disen Kolonial.

Så vil vi få takke Sjur Harby, Disen kolonial/Breidablikk for at vi fikk komme og være en liten del av dette.

Guro & Tore / Moskus-kompaniet.