Mer om ljå.

Et nytt innlegg, men egentlig bare fortsettelsen på forrige innlegg.

Som skrevet sist så ventet jeg på nytt utstyr til ljåen, da var dette på plass i heimen.

Ble et lengere ljåblad, et Rasierschnitt blad på 85 cm sitter nå på orvet, herlig redskap.
Har selvsagt fått prøvd og slå med dette, og wow :-)
Selvsagt kjøpt hos Kulturredskap.no som har kvalitetsprodukt og kjempeservice.

Ljåbladene er produsert i Østerike hos Franz de Paul Schröckenfux`fabrikk, der de har laget ljåer i over 450 år.

Rasierschnitt blad på 85 cm, 8,5 cm bredt innerst.

Peening anvill (en liten ambolt beregnet til og tynne/tynsle ljåblad )

Peening anvill fra Fux.

Blir og bruke det Rasierschnitt bladet på 60 cm til og trene på.
Skal prøve og legge ut video av dette når jeg får prøvd meg fram litt.

Bryne og bryneholder må en jo også ha, må da få unne seg litt duppedingser .

Bryneholder i kobber, klinket sammen. Ikke noe juks her på gården nei !

En annen smart sak til og pusse metall med er Schleifix, dette er en pussekloss av en gummiblanding med slipemiddel iblandet.

Kan brukes våt eller tørr, og på tre, metall eller til og slipe vekk maling/lakk.

Fås i 3 typer, grov, medium og fin, jeg kjøpte medium og fin, som vil si 120 og 240 korn.

Schleifix pusseklosser.

Så det kommer definitivt til og vokse mye støv på gressklipperene her i årene framover, for her går vi mot strømmen og trives veldig godt med det.

Happy hunting.

Litt om ljåen og andre redskap

Tenkte og skrive litt om redskap som ble brukt i slåtten og andre høstingsredskap.

Ljå.

Ljå finnes i like mange varianter som det er planter i en slåtteng,

De vanlige typene er ljå med langorv, underarmsorv og stuttorv.

Utseendemessig er det veldig mange, hver og en som laget et orv satte sitt preg på orvet.

Så om en ser på 10 langorv, så er det som regel ingen som er helt like.

En annen ting som jeg også har lagt merke til er hvor fint de er laget, er ikke bare en "pinne" som det er festet et blad på, de er malt i ganske friske farger noen av dem, de er pyntet med treskjæringer.

Det er med andre ord ikke noe som er laget på en times tid..

Langorv.

Ljå med langorv, der ble "flaten" øverst på orvet liggende imot overarmen som en ekstra støtte.

Her er noen forskjellige langorv, fra enkle til de mer staselige.

Enkelt langorv. 174 cm langt.
Enkel kagg nederst og mangler gripetaket.

Et annet enkelt langorv. 172 cm langt.
Der mangler ytterste del av gripehåndtaket. 

Mer forseggjort langorv.
140 cm langt, har vært lengere, men har råttnet bort.
God kagg og et godt gripehåntak.

Langorv fra Hamre.174 cm langt.
Grei og bruke...men !

Nytt langorv fra Fåvang.
183 cm langt.
Ok kagg og godt gripehåntak, fint dekorert med litt treskjæring.

Underarmsorv.

Underarmsorv har ikke gripehåntaket øverst, den har istedet to kagger.

Med et underarmsorv blir en litt "friere" enn med et langorv, har ikke hatt gleden av og prøve et underarmsorv i skrivende stund.

Underarmsorvet har også utseende fra enkel til de mer staselige, med friske farger og uten farger.

Her er et underarmsorv, dessverre så er begge kaggene borte, så slått med det er ikke mulig.

Underarmsorv fra Gudbrandsdalen.
Lett dekorert øverst og har vært blåfarget øverst.
Begge kaggene er borte. 135 cm langt.

Stuttorv.

Stuttorv er som navnet sier stutt ( kort ).
Har prøvd noen slike og har bare en ting og si..
De er alt for korte til meg, 10-15 minutter med en slik og ryggen skriker "hjelp" !
Så hvordan de greide og drive på i lang tid med disser er et under.
Kanskje derfor mange var så krokrygga ?

Her er et par stuttorv.

Stuttorv, bladet er surret fast til orvet med metalltråd.
124 cm langt.

2 stuttorv fra hamre.
Bladet er leddet og kan legges inntil orvet.
Lengde på den blå, 65 cm lang.
Lengde på den røde, 67,5 cm lang.

Ljåblad.

Ljåblad er det også mange typer av, alt fra korte smale til lange og brede.

Lengde fra 30 cm og oppover til 150 cm, som er det lengste jeg har sett.

Det på 150 cm brukes vist til konkurranse.

Går og venter på et på 85 cm og litt annet snaks.

Noen er av herdet stål, laminert stål, stanset ut av stål, andre av smidd stål.

Noen er lette og sette opp og få skarpe og andre er håpløse og få skarpe.

Noen slipes lett med bryne eller slipestein, andre tynnes med hammer og ambolt eller et spesielt peening redskap.

De bladene som er laminert og de som er stanset ut får jeg ikke skarpe nok og liker dem ikke.

De gamle derrimot som er smidd er min favoritt. Lette og sette opp og lett og vedlikeholde.

Ljåene som ble laget i Norge fram til slutten av 1700 tallet hadde ljåblad som skulle tynsles/tynning.
Når vi tok i bruk laminerte ljåblad, tok vi også ibruk slipestein til sliping av ljåen og det virker til at tynsling/tynning ble helt borte i Norge.
Et laminert ljåblad er laget av et stål som er egnet for sliping og ikke for tynsling/tynning 

De bladene som skal tynnes med hammer, er skarpe og fine.

Har ikke fått prøvd og tynne (peening) enda, går og venter på utstyr til dette.

Blad fra Hamre, 50 cm langt.
Stanset ut av stål.

Blad merket "hardtstaal", 60 cm langt.

Gammelt smidd blad, 68 cm langt.

Gammelt smidd blad, 54 cm langt.

Bladtypen som er tradisjonell i Europa.
Dette heter Rasierschnitt.
Bladet er 60 cm langt og 4 cm bredt på midten.
Disse bladene er ganske tynne og skal tynnes.

Her er to forskjellige måter på tynning ( peening )

Video 1 og video 2

Orv, ljåblad og div utstyr kan kjøpes hos Kulturredskap

Rive.

Veldig "upoppulært" redskap av mange om våren, men uansett et ganske så nyttig redskap.

River finnes det også mange typer av, noen av tre, andre av jern eller plastikk.

Noen er beregnet på raking av gress, løv og det var også spesielle river til og rake sammen mose med.

Moserivene har lange og grove tinner av jern, og ble brukt til sanking av reinmose på fjellet om høsten, mosen ble brukt til dyrefor om vinteren.

Trerivene har en spesiell sjarm, med sine tinner av tre. Er lett og lage nye tinder om noen skulle knekke og om en gidder og kan bruke en kniv uten og kutte av seg fingrene.

Er forsåvidt koselig og sitte ved bålet og spikke nye tinder til ei trerive, tar litt tid men det er resultatet som teller.

Så er det de nye plast og jernrivene, huff...grøss og gru.

Er ikke mer og si om dem. !

Noen forskjellige river, fra de gode gamle til de mer moderne.

Gammel forseggjort trerive.
fint dekorert og malt.
Denne har gått av med pensjon og nyter tilværelsen.

Enkel trerive som er i bruk hvert år.

Moserive. tinnene er 17 cm lange og 1 cm tykke.
Solid redskap som er fra en svunnen tid.

Mer moderne river.
Plast og metall.

Men det var mer en ljå og river som ble brukt til innhøstningen om høsten.

Sigd er et annet kutteredskap som ble brukt til mindre arbeid.

Dette er et redskap jeg aldri har prøvd, så hva dette ble brukt til mest har jeg ikke noe anelse om.

Lauvkniv er et annet redskap, disse ble brukt til og styve trær med.

Styving er rett og slett og kutte/høgge av greiner på trær, som så ble brukt til tilleggsfor til dyrene om vinteren.

Trær som har blitt styvet får gjerne en spesiell og trollsk fasong.

Dessverre er også dette noe som holder på og bli historie.

Styvingstre.
Foto : Karl Ragnar Gjertsen

Stvingstre.
Foto: Leif Hauge, skogoglandskap.no

Her er en sigd og to lauvkniver.

Sigden er nok fra 70 tallet, lauvknivene er nok mye eldre.
De laget tingene for at de skulle vare før, det ser en på kvaliteten på lauvknivene.

Så da folkens er det bare og gå på jakt etter en gammel ljå, sette den opp og ta slåtten..

Ha en fin fin høst og nyt den, for snart kommer den kalde mørke tia :-)

La Humla suse.

Denne gangen skal vi slå et slag for Humlen.

Humlen, den lille kuleformede, oransje og sorte saken med vinger som flyr fra blomst til blomst dagen lang.
Det er 35 forskjellige arter av Humler i Norge pr.dd, flere av disse står i fare for og bli borte for alltid..
Hager blir for strøkne, plenene blir slått til golfbaner, slåttenger blir borte, sprøytemiddel dreper både humler og blomstene humlene lever av.

Kløver ser ut til og være en stor favoritt.
Sjekk de "sekkene" på beina.

Men det spiller da ingen rolle om de blir borte for godt sier du kanskje !
Men sannheten er nok litt annerledes, blir humlen borte har vi mennesker et lite problem.
Tenk på alt vi spiser som kommer fra planter, alle planter blir bestøvet av insekter, og de fleste blir bestøvet av nettopp Humlen.

Humle av typen Lushatthumle.

Har egentlig aldri studert humlen, det var bare et insekt som en viftet vekk.
Etter at jeg satte vekk gressklipperen for godt i mai 2013 og tok ibruk ljå ( var egentlig bare som et forsøk for og oppleve hvordan slåttfolket arbeidet før ute på jordene ), har det blitt flere og flere villblomster på plenen.
Så er det så mye koseligere og gå og slå med en ljå enn med en motorisert gressklipper, stille og fredelig.
Å klippe plenen med ljå det gidder jeg ikke og har ikke tid til det, vel sannheten er at det er faktisk mindre slitsomt og slå med ljå enn med gressklipper, og så tar det faktisk kortere tid og slå med ljå enn med klipperen også..!

Kjøp deg en ljå og prøv, ikke kjøp noe rask på felleskjøpet eller i en butikk, få noen som kan til og lage deg et skikkelig gammeldags orv, ljåbladet kjøper du i en butikk.

Ljå. langorv, bladet er 72 cm langt og tydelig hjemmesmidd.

Blomstereng.

Så kommer en til en annen ting også..
Når en slår plenen med ljå, så får en blomstereng, og en blomstereng trenger en ikke slå hver måned.
Ingen her i huset spiller golf, så hvorfor skal vi da ha golfbane til hage ?
Nei, her har vi blomstereng, med et relativt stort antall forskjellige villblomster, samt et stort mangfold av insekter, bla humlen.
Vi har nok ikke den "perfekte" hage for folk flest, men vi har iallfall flest humler i hagen og en humlevennelig hage... Det er det som betyr noe !!

Ikke mye golfplen her.

Tok meg tid til og ta med meg kaffekoppen ned i "blomsterengen" og satte meg midt imellom prestekrager, fioler, rød og hvitkløver...... Humler over alt, det summet alle steder.
Fant ut at humlen er ikke aggresiv, men ganske sosial og omgjengelig.
Når jeg satt der i 20-30 cm høy blomstereng med humler på alle kanter, så slo det meg at det var et interessant lite insekt, og det var ikke bare "en humle", men flere forskjellige arter.

Etter den dagen har jeg egentlig sett på humlen på en annen måte, nå er den ikke bare en humle, men en spennende og sosial liten "kule".

For og hjelpe humlen litt har vi anskaffet to humlehus som vi håper skal få innbyggere før eller siden.
Slike hus kan skaffes hos natur og fritid

Humlehus nr 1.

Humlehus nr 2.

Les mer om humlene i Norge her. Humlene våre
Hos NINA (Norsk institutt for naturforskning ) og artsdatabanken kan denne fine plakaten over humler i Norge bestilles.

Plakat over Norges Humler

Så da avslutter vi dette innlegget med og utfordre leserene til og ha en liten eller stor humlevennelig del av hagen.. Hvorfor ikke lage blomstereng istedenfor golfbane !

La humla suse folkens og ha en fortsatt god sommer :-)

Metallsøking som friluftsaktivitet på Hjerleid

Tirsdag fikk vi en telefon der kompaniet fikk forespørsel om og kunne delta på en aktivitet for barn, selvsagt stiller kompaniet opp på slik, er jo slik vi driver med.
Dette skulle være torsdag og vi fikk info om at det skulle være 11 barn i alderen 8-15 år vi skulle ta med på metallsøking.
Takket være støtten vi fikk, hadde vi nå mange søkere som kunne brukes.
Søkeområde var i orden og når torsdagen kom ble det pakket ned 6 metallsøkere, med tilhørende utstyr.

Det var felles avreise fra skolen, og oppover lia bar det.
Etter litt kjøring på en vei som gikk oppover og oppover kom vi fram til et lite og fint bruk med en super utsikt.

Utstyret ble plukket fram og tatt med ned til samlingstedet, som lå badet i solskinn, ungene og ledsagerene fikk en liten innføring i bruk av metallsøking, samt litt om hva en må passe på når en skal søke og litt om lover og regler.
Dette var noe den yngre garden fulgte nøye med på og det var positivt.

Etter dette ble barna delt opp i 4 grupper a 3 stk, det var 12 og ikke 11 barn :-)

Full konsentrasjon

Vakthund måtte det selvsagt være i tilfelle ulovligheter :-p

De tok avgårde med søker, probe og spade, og det knattrett i søkere over hele område.
Noen var mer systematiske enn andre, men de søkte, gravde og fant...
Noen spesielle funn ble det ikke, spiker, skrue og litt jernbiter ble gravd fram og ungene så til og trives godt med dette..

Hva finner vi her tro ?

Tiden gikk veldig fort og plutselig var den tilmålte tiden som denne aktiviteten hadde fått gått.
Utstyr ble pakket ned og vi satte snuten hjemover, fornøyde med innsatsen med og ha gjort noe for barna.

Metallsøkergjengen ved Hjerleid Juli 2014.

Kompaniet takker for at vi fikk være med på dette og takker også de fremtide detektoristene for fin innsats !

Prosjekt "metallsøking som friluftsaktivitet"

Moskus kompaniet metallsøker klubb vil få takke  Oppland Fylkeskommune og Miljøverndepartementet for støtten på 10 000.- til prosjektet "metallsøking som friluftsaktivitet".

Vi har nedfelt i våre vedtekter at vi skal drive med frivillig arbeid rettet mot barn, ungdom og voksne i lokalområdet.
Metallsøkerklubben har nedslagsfelt i Sør og Nord-Fron, Sel, Dovre, Lesja, Vågå, Lom og Skjåk.

Litt om prosjektet :

Tanken vår er å få med oss folk ut på tur som av ulike årsaker ikke har ett sosialt nettverk o.l.
De vil kunne oppleve gleden av å være ute i frisk luft, det sosiale aspektet av å være med i en gruppe, mestring ved å søke og finne objekter og identifisere disse funnene osv.
Metallsøking har og en terapeutisk effekt, man slapper av, får mosjon og det passer for mennesker i alle aldre og fysisk form.
Det er og en fin anledning for folk bli kjent i lokalområdet sitt, og det er en hobby hele familien kan drive med.

Valget falt på Garrett Euro Ace metallsøkere som er en bra søker for nybegynnere, barn og voksne som har lyst til og komme seg opp av sofaen og ut i frisk luft.

Garrett Euro Ace m/utstyr.

Fordelen med prosjektet er mange og det er gledelig at flere ser nytten og gleden i det vi driver med.
Vi har pr.dd 4-5 metallsøkere til utlån.

Har DU lyst til og være med på dette ?

Ta kontakt på sms, tlf eller mail om du har noen sp.mål eller har lyst til og være med.

Tlf/sms : 936 55 811
Mail : moskuskompaniet@gmail.com

Krigsminnesamlingen på Dombås

I dag var det ikke søking som sto på dagsplanen, vi la heller turen til Dombås, nærmere bestemt til gutta på krigsminnesamlingen.
Det er veldig mye interessant og se på og gutta har kunnskapen til og fortelle, samt at humoren sitter løst.
Vi har nå vært der en gang før og tittet, men det er absolutt verdt en tur eller ti til, så har du ikke vært der så må du ta en tur og se......Du vil ikke angre !

Vi tok med en liten presang til dem denne gangen, en 55 kaliber patron til en Boys antitankrifle fra aprildagene i 1940.

Det er jo klart at de må ha en slik i samlingen også, og som detektorist med interesse for ww2 så finner vi jo litt av hvert.
Gaven ble overlevert og pakket ut, før turen gikk bort til utstillingslokalet, denne gangen med Arve Ophus som guide. Ved forrige besøk hadde vi Sigurd Lilleløkken med som guide.

Det første som møter oss når vi kommer inn i lokalet, er en rimelig stor samling uniformer og krigsrelatert utstyr. Alt er sirlig satt sammen etter nasjonalitet.
Det er amerikansk, britisk, tysk, russisk, polsk og norsk.
Noe av tingene og effektene har en litt spesiell historie. Som f.eks. historien om den norske offiseren som ble tatt til fange av tyskerne. Uniformen var temmelig sliten og hadde sett sine bedre dager, og det fant "herrefolket" ut at gikk ikke an. Så offiseren ble utstyrt med rekvisisjon og sendt til en skredder som sydde en ny uniform til han. En annen kuriositet er de to russiske fangedraktene som ble brukt av fangene som var plassert på Dombås under krigen. Det er etter all sannsynlighet de eneste draktene som eksisterer i dag.

De har og en original tysk Kübelwagen som faktisk er kjørbar den dag i dag. Det er en vanvittig morsom historie som er knyttet til denne bilen, men den må du reise til Dombås for å få høre :)

I neste del av utstillingen kommer vi til noe som er bygd opp som ett kjøkken typisk for denne tiden. Det er komplett utstyrt med en hjemmelaget radio. Siden radio var forbudt, tok folk i bruk kreativiteten og lagde sine egne radioapparater slik at de kunne få med seg sendingene fra London. Straffen om man skulle bli tatt med ett radioapparat var bøter og fengsel, men etter tysk standard var vel det  å regne som mild straff.

Norsk kjøkken med hjemmelaget radio.

Etter å ha gjort oss ferdig med denne delen av utstillingen forflyttet vi oss videre inn i ett nytt rom. Der er det utstilt både NS-propaganda, flydroppcontainere, bajonetter, medaljer og ikke minst klær lagd av papir!! Siden stoff var mangelvare under krigen ble folk utrolig kreative. Hatter, sengeklær, bukser...ja de mest utrolige ting ble produsert av papir. Fallskjermer ble og brukt og sydd om til klær. Det var mang ei jente som giftet seg i brudekjole sydd av fallskjermsilke.
I dette rommet henger det og ett skjerf innrammet, det har og en spesiell historie knyttet til seg...men den må dere også reise til Dombås for å høre :)

BMW motor fra en Junker 52

Etter at omvisningen var ferdig, var det tid for en kaffekopp sammen med guttene. Sigurd hadde fikset kaffemat og fått på vannkjelen til vi kom inn att. Praten gikk livlig og latteren satt løst. Og denne gangen, slik som sist, gikk timene litt for fort. Det begynte nærme seg stengetid, og vi takket pent for oss for denne gangen.

 

 

I AT hadde menn og kvinner hvert sitt spiseservice, mennene hadde en spade mellom A og T, kvinnene hadde et kornaks mellom A og T.

"Norske stillinger" kunne være vanskelig og innta ;-)

Det blir nok ikke siste gang vi tar turen til Dombås og Krigsminnesamlingen. Vil nesten si det er ett must å besøke den om man er i området og litt over middels hekta på WW2 slik vi er :)

Dersom dere lesere vil ta dere en tur til Krigsminnesamlingen, holder de åpent onsdager fra kl 12.00-16.00.

Vi takker gutta på Krigsminnesamlingen for noen hyggelige timer..